Jeg lengter hit.....

På denne tiden av året så 

begynner jeg å lengte hit opp
- til setra....

Det blir så stas når snøen går og 

det igjen er mulig å komme seg til seters...

Jeg gleder meg til blomster-engene igjen bugner av markblomster -
og at du på 1-2-3 så kan plukke verdens vakreste bukett.
Det er lykke det....

Og ikke minst gleder jeg meg til dyra kan komme seg hit....

På setra er det godt å være for både 2- og 4 beinte -

ingen tvil om det....

Og tenk om noen få uker så ser det faktisk slik ut her igjen  -
jeg kjenner at jeg gleder meg....


Det er det som er så deilig med våren -
da er det så mye å se frem til...

I dag falt det gamle tuntreet......

I dag måtte det gamle tuntreet på gården 

gi tapt...

Dette treet er mellom 200 og 300 år gammelt og er på alle bilder som

er tatt på gården.

Så det er litt trist å måtte felle det...

I stormen som var i januar så 

oppdaget vi plutselig at den ene stammen hadde knekkt -

i neste storm delte stammen seg helt 

og da oppdaget vi at hele treet var hult.

Så da var det ikke noe mer å spare på,

men bare å få tatt så fort som mulig før det gikk overende av seg selv.

Så i dag ble dagen -

ved hjelp av traktor og vinsj og 

en dyktig hogstmann så 

var det ikke lange tida før treet var nede....

Godt å få gjort -

ihvertfall når man ser hvor lite av treet som var helt...

Stammen er helt hul og

man ser tvers igjennom....

Da gjenstår det bare å få dratt det vekk og 

hivd det på røysa

Det var ikke mange timene så var det unnagjort...

helt utrolig å se hvor fort man får utrettet ting 

med de rette maskinene....

Så moro å hjelpe tante i fjøset....

Her om dagen hadde jeg besøk av ei frøken som syns 

det er så moro å hjelpe tante i fjøset.

Ane syns det er så stas å få lov å være med å gi flaske til de små...

og så er det veldig kjekt for tante å få så god hjelp.

Det er mye spennende å følge med på i fjøset -

killinger som breker og mødre som kaller på kjea sine,

men Ane tar oppgaven sin seriøst...

og tviholder på tåteflaske så killingen får i seg melk...

Det er ingen tvil om at denne frøkna syns geitene er spennende -

for det er ofte det første hun spør om når hun kommer på besøk er  :

"ut å se på geitene?".....

Det holder ikke bare å gi melk -

de trenger jo litt høy også :-)

Veldig kjekt for tante å ha med seg en så god hjelper :-)

Vi har fått oss jaktbu på fjellet...

Vi har fått oss jaktbu på fjellet -

og i påska fikk jeg endelig anledning til å opp å 

ta den i nærmere ettersyn.

Når jeg sier at vi har fått oss en jaktbu -

så er det litt feil - for vi har eid den i alle år,

men dette er en jaktbu har vært utleid i snart 30 år -
sammen med jakt- og fiskerettighetene som 

hører til gården.
Nå har vi avluttet alle leieforhold og skal disponere både jaktbua og
 jakt- og fiskerettighetene selv.

(zoomer du på dette bildet - ser du reinsdyra )

Det blir spennende å ta den i bruk -

og jeg er spent på hvordan det blir å være her oppe i fjellheimen -

for jeg har kun vært på denne jaktbua et par ganger 

når jeg var lita jente
 (hehe...og det begynner å bli snart 40 år siden sist jeg overnattet her oppe  -
så tida flyr.....)

Det som er litt morsomt er at de få gangene jeg har vært i området her -
så har jeg alltid sett reinsdyr.
Slik var det når jeg var lita jente og gikk hit -
og jeg husker fortsatt hvor stas det var.....

Og jammen ble jeg møtt av reinsdyr nå i påska også.

3 store flokker var i området -

så det var en fin måte å bli hilst velkommen til fjells på..

For å kunne ta den i bruk jaktbua til sommeren -

er vi avhengig av at vi får kjørt inn alt vi trenger med snøscooter 

nå en av de førstkommende helgene.

Så det er neste prosjekt -

å få fraktet inn vedsekker - madrasser - sengetøy - propan - beis  og litt proviant - 

slik at vi kan være der i sommer og til høsten i jakta...

Når alt det aller nødvendigste er kjørt inn og på plass på jaktbua -

så er neste prosjekt å gjøre den bitte-littegranne koselig innvendig -

det er viktig for meg :-)

På sommeren bruker vi ca 1 1/2 - 2 timer på å gå hit -

og på vinteren er det ca 1 time med snøscooter - 

så den ligger ikke akkurat lett tilgjengelig.

Heldigvis så slipper vi å snu å gå ned igjen neste gang vi er her -

da kan vi komme inn i en varm bu - få oss litt mat og en god natts søvn -

det blir stas - jeg kjenner det :-)

Jeg gleder meg allerede....

Se såååå store vi har blitt......

Årets geitekillinger har allerede blitt 2 måneder gamle og 

de begynner å bli ganske så store.

Det er et godt tegn -

det tyder på at mor har hatt god og næringsrik melk og

at både killingene og mødrene har hatt god tilgang både på

kraftfor og høy...

 En del av killingene er trill runde og blitt så tunge at vi sliter med

å løfte de...så ingenting å si på veksten i år....

I år har vi 34 mohairgeiter -

17 mohairgeiter og 17 killinger.

Det er helt klart ny rekord :-)

Fordelingen på kjønn var ikke helt som ønsket -

det ble 12 bukke-kid og 5 geitekje...

men det er ikke så mye å gjøre med.

Det viktigste var at alle er velskapt og friske og

at alle fødslene gikk bra....

Det har vært en strevsom vinter -

med mye nattevåk i forbindelse med fødslene -

mye tid på ekstra foring med tåteflasker og 

generell mye tid på foring hver dag.

Nå lir det heldigvis mor slutten -

for det er i ferd med å bli grønt ute og

det betyr at det snart er klart for å ut på vårbeite....

Her om dagen ble alle killingene tatt ut i midtgangen for å 

få satt på øremerker -

og her er det en som ikke var altfor glad for å bli tatt fra mammaen...

så prøver depserat å få litt kontakt og sympati fra mamma....

Kikker inn mellom sprinklene -

for å få litt trøst av mamma...

Skjønn da :-)

Selv om dette er den mest strevsomme tiden på året -

så er det ingen tvil om at det også er den mest givende.

Det finnes ikke noe skjønnere enn disse små...

så man får bare tåle at det tar litt ekstra tid...

Her er en av killingene med næringsvett -

det klatres for å få tak i det deilige høyet...

Her er en annen variant - 

rett og slett stående i forkassa....

ikke rart man blir god og rund da..

Her ligger det en film snutt -

men jeg er litt usikker på om det går ann å få åpnet den..

Jeg kjenner at det er godt at det går mot vår og 

at dyret snart slippes på beite.

Da blir det endelig tid til å ta tak i alle de andre tingene 

som har blitt satt litt på vent...