17 september 2013

En nødvendighet...

Jeg må si at stort sett så koser jeg meg som bonde -
jeg liker livet med dyra og den nærheten jeg etterhvert har fått med de...
Men det er en ting jeg ikke liker med jobben å være bonde
- og det er når det er tid for slakting.
Det har til tider vært veldig tøft å måtte sende de avgårde...
og jeg har grått mang en tåre idet de drar...

Men dessverre er det slik at vi ikke kan ta vare på alle - da blir det rett og slett altfor mange dyr -
og jeg har etterhvert klart å tenke på det som en nødvendighet.
Vi har verken plass i fjøset eller nok beite til flere enn vi har pr. i dag..

Når man har barn i huset - så er jo det med slakting - en diskusjon som er oppe til debatt.
Det er vanskelig å forstå at slakting må gjøres - men med argumenter og åpenhet så er det utrolig hva de til slutt forstår... Og nå er det enighet om at det er slik det må bli....
Så på søndagen var slaktebilen her og hentet 8 dyr.
Det gikk greit...men man kjenner klumpen i halsen....

Vi får se frem til flotte skinn og masse god spekepølse til jul...
Og ikke minst kan vi glede oss over at vi om noen måneder har fjøset fullt av killinger igjen...
for da har vi plass til det ...


Dette er dessverre realiteten.... 






4 kommentarer:

  1. Jeg skjønner deg godt! Har kjent den følelsen selv. Men de har hatt et godt liv, og det betyr veldig mye!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja de har hatt det godt :-)
      Det er bukkene som lever på lånt tid - for altfor mange av de har vi ikke bruk for..
      I år måtte to geiter også bøte med livet pga problemer med spenene og melkeproduksjon..
      Så der hadde vi ikke noe valg..og sånn er det noen ganger...
      Så nå håper vi at vi har klart å luke ut problemene vi har hatt med kjeeingen -
      Og håper den andre vi trøblet med bare var litt startproblemer.. . Men det ser vi ikke før neste kjeeing...

      Så krysser fingrene :-)

      Slett
  2. Skjønner deg godt. Men synes du er tøff da. Vet neimen ikke om jeg hadde klart det jeg. En blir jo så glad i disse dyrene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde heller aldri trodd det om meg selv...men det har forandret seg.
      Og det har noe med at det har gått over fra hobby til å bli en annen driftsform...

      Det blir rett og slett for mange dyr etterhvert :-( og da er det ikke mye annet å gjøre.
      Og for mange bukker i samme alder det har vi prøvd før og det er ikke moro...
      Da er det bare slåssing og tull - så fornuften har seiret...

      Men det er ikke med lett hjerte....de sendes avgårde...

      Slett

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har lyst -
alltid hyggelig med et lite "spor" fra dere lesere :-)