Som grunneier og odels-jente
så har jeg etterhvert innsett at
jeg stadig får nye utfordringer og
valg som må tenkes godt igjennom -
siden de som oftest berører neste generasjon på gården.
Vi har i alle år valgt å leie ut hele fjellterrenget og jakt-hytta som hører til gården.
Men de siste årene har jeg tenkt mye på om dette er riktig -
spesielt i forhold til Oliver.
Etter å ha veid for og imot i en del år -
så har vi endt med å si opp alle leie-avtaler -
for å ta i bruk terrenget selv.
Så i år har jeg utfordret både meg og husbonden
med å melde oss på jegerprøve-kurs
(og vi er allerede godt i gang med kurset)
Jeg har aldri vært med på jakt selv -
jeg har heller ikke noe som helst forhold verken til fjellterrenget eller jakt-hytta
så dette blir virkelig en utfording...
og ikke minst mye nytt å lære og sette seg inn i.
Vi har kommet frem til at selv om vi ikke er spesielt utpreget jakt og fiske -intresserte
verken meg eller husbonden
så må vi gi Oliver en mulighet til å bli kjent i fjellterrenget -
og gi han noen gode opplevelser og minner derfra
slik at han får en reell sjanse til å se om
jakt og fiske og fjell-livet er noe for han...
Og første steget på denne veien er å at vi har begynt på jegerprøve-kurset -
så får vi heller se etterhvert om dette er noe for oss...
Jeg ser ihvertfall for min del at man ofte blir glad i plassene
man har gode minner fra.
Jeg er spent, men jeg gleder meg også til å bli kjent i områdene som
tidligere generasjoner hadde stor glede av å ferdes i...
og som ikke minst var en stor ressurs for gården.