Vi har fått oss jaktbu på fjellet...

Vi har fått oss jaktbu på fjellet -

og i påska fikk jeg endelig anledning til å opp å 

ta den i nærmere ettersyn.

Når jeg sier at vi har fått oss en jaktbu -

så er det litt feil - for vi har eid den i alle år,

men dette er en jaktbu har vært utleid i snart 30 år -
sammen med jakt- og fiskerettighetene som 

hører til gården.
Nå har vi avluttet alle leieforhold og skal disponere både jaktbua og
 jakt- og fiskerettighetene selv.

(zoomer du på dette bildet - ser du reinsdyra )

Det blir spennende å ta den i bruk -

og jeg er spent på hvordan det blir å være her oppe i fjellheimen -

for jeg har kun vært på denne jaktbua et par ganger 

når jeg var lita jente
 (hehe...og det begynner å bli snart 40 år siden sist jeg overnattet her oppe  -
så tida flyr.....)

Det som er litt morsomt er at de få gangene jeg har vært i området her -
så har jeg alltid sett reinsdyr.
Slik var det når jeg var lita jente og gikk hit -
og jeg husker fortsatt hvor stas det var.....

Og jammen ble jeg møtt av reinsdyr nå i påska også.

3 store flokker var i området -

så det var en fin måte å bli hilst velkommen til fjells på..

For å kunne ta den i bruk jaktbua til sommeren -

er vi avhengig av at vi får kjørt inn alt vi trenger med snøscooter 

nå en av de førstkommende helgene.

Så det er neste prosjekt -

å få fraktet inn vedsekker - madrasser - sengetøy - propan - beis  og litt proviant - 

slik at vi kan være der i sommer og til høsten i jakta...

Når alt det aller nødvendigste er kjørt inn og på plass på jaktbua -

så er neste prosjekt å gjøre den bitte-littegranne koselig innvendig -

det er viktig for meg :-)

På sommeren bruker vi ca 1 1/2 - 2 timer på å gå hit -

og på vinteren er det ca 1 time med snøscooter - 

så den ligger ikke akkurat lett tilgjengelig.

Heldigvis så slipper vi å snu å gå ned igjen neste gang vi er her -

da kan vi komme inn i en varm bu - få oss litt mat og en god natts søvn -

det blir stas - jeg kjenner det :-)

Jeg gleder meg allerede....

Se såååå store vi har blitt......

Årets geitekillinger har allerede blitt 2 måneder gamle og 

de begynner å bli ganske så store.

Det er et godt tegn -

det tyder på at mor har hatt god og næringsrik melk og

at både killingene og mødrene har hatt god tilgang både på

kraftfor og høy...

 En del av killingene er trill runde og blitt så tunge at vi sliter med

å løfte de...så ingenting å si på veksten i år....

I år har vi 34 mohairgeiter -

17 mohairgeiter og 17 killinger.

Det er helt klart ny rekord :-)

Fordelingen på kjønn var ikke helt som ønsket -

det ble 12 bukke-kid og 5 geitekje...

men det er ikke så mye å gjøre med.

Det viktigste var at alle er velskapt og friske og

at alle fødslene gikk bra....

Det har vært en strevsom vinter -

med mye nattevåk i forbindelse med fødslene -

mye tid på ekstra foring med tåteflasker og 

generell mye tid på foring hver dag.

Nå lir det heldigvis mor slutten -

for det er i ferd med å bli grønt ute og

det betyr at det snart er klart for å ut på vårbeite....

Her om dagen ble alle killingene tatt ut i midtgangen for å 

få satt på øremerker -

og her er det en som ikke var altfor glad for å bli tatt fra mammaen...

så prøver depserat å få litt kontakt og sympati fra mamma....

Kikker inn mellom sprinklene -

for å få litt trøst av mamma...

Skjønn da :-)

Selv om dette er den mest strevsomme tiden på året -

så er det ingen tvil om at det også er den mest givende.

Det finnes ikke noe skjønnere enn disse små...

så man får bare tåle at det tar litt ekstra tid...

Her er en av killingene med næringsvett -

det klatres for å få tak i det deilige høyet...

Her er en annen variant - 

rett og slett stående i forkassa....

ikke rart man blir god og rund da..

Her ligger det en film snutt -

men jeg er litt usikker på om det går ann å få åpnet den..

Jeg kjenner at det er godt at det går mot vår og 

at dyret snart slippes på beite.

Da blir det endelig tid til å ta tak i alle de andre tingene 

som har blitt satt litt på vent...

Verdens skjønneste fyller år......

I dag fyller verdens skjønneste Mira -
5 år og
det må vi jo feire....
med en aldri så liten
bilde-kavalkade....


MIRA SOM VALP :

For 5 år kom denne skjønne bamsen hit-
har du sett noe så herlig :-)

Allerede som valp var hun en kløpper på å komme seg opp i stoler og sofaer

og toppen av lykken var å ligge på armen å sove..

Se på henne da....

ikke rart vi smeltet helt....

TURDRONNINGEN :

Selv om Mira elsker å ligge å sove i senger og sofaer -

så er hun alltid klar for tur....og en ganske aktiv "dame"

Her er vi på setra og hun står klar og venter.....skal på tur... det er moro det :-)

På skogstur på setra.....

Toppen av lykke er å finne bekker som det går ann å vasse i....

for å bade det er ikke moro, men å vasse det er bare deilig :-)

BESTEVENNER :

2 gode venner på tur :-)

Her er Mira med på sopptur - det er gøy !!!

Vi elsker å ta bilder av Mira henslengt på sofaen og i senger......

sånn som disse....

MED LUA PÅ SNEI :

SOFA-GRISEN:

FARTSDRONNINGA :

Men Mira er ikke bare en sofa-hund-

 det er også en "frøken" med ganske mye fart i -

og både sommer som vinter så er hun ofte å se i "full-fart".....

Det er fart i Mira når hun setter i gang -

og leik i snøen er MORO det......

da er det så snøføyka står....

TÅLMODIGHETEN SELV :

DET LUKTER VÅR....

På våren lukter det så godt ute....at jeg bare må snuse inn de gode luktene.....

Og sånn vil jeg gjerne lukte.....jaja.....får rulle meg litt her da.......

Da lurer jeg på om det kommer noen "kjekkaser" forbi.....nå som jeg lukter så godt.....

JEg får følge litt med på hva som skjer nede i bygda da.....

kanskje det kommer noe spennende å se....

Mira er verdens herligste hund  -

alltid glad og fornøyd -

trofast, kosete, aktiv, lydig og ikke minst snill.

Vi er så glad for at det ble akkurat Mira som kom til oss -

for hun er den aller beste vi kunne fått :-)

Hun er verdens skjønneste :-)

I dag skal Mira feires med lang lang gåtur og deilig kake.... 

en gang i blant er det lov...

Det nærmer seg....

Endelig....

så nærmer det seg den tida på året 

som jeg gleder meg aller mest til.....

nemlig våren.

(ps.... alle bildene er tatt i mars i fjor )

 Det jeg gleder meg aller mest til er

å være ute igjen.

Jeg gleder meg til  å begynne å  pusle litt ute -

gjøre det koselig på verandaene og

kanskje så smått begynne å plante 

litt vårblomster i potter....

Og jeg gleder meg til å sitte ute å nyte de varme 

solstrålene 

fra vårsola...

det skal bli såååå utrolig deilig....

Bestemor passer på.....

En ting som fascinerer meg med med mohairgeitene er 

rangsystemet de har...

Vi som har både mødre, døtre og bestemor i flokken vår -

kan lett se hvordan dette rangsystemet fungerer.

En ting som er klart er at det er bestemor som er øverste sjef i flokken om dagen -

og det er hun som skaper ro i flokken.

Og ikke minst har hun påtatt seg rollen som "barnevakt" på nattestid.

Når jeg lister meg inn tidlig tidlig på morgenen -
så ligger de slik og sover -
og nåde den moren som nærmer seg ungene sine -
da løfter bestemor på ørene og "knurrer" -
de skal ligge i fred til de våkner.
BASTA !!!

Så da er det ikke annet å gjøre for mor enn å vente....

Tatt på fersken....

Oooopps...hvor kom du fra ????

Jeg fersket Mira i senga her om dagen -

og det får hun egentlig ikke lov til.

Men hun var jo så søøøøt der hun lå...så måtte jo bare ta noen bilder...

Siden jeg ikke ba henne gå ned -

så prøver hun litt forsiktig å legge seg ned igjen..

Se på det blikket da :-)

Ok....da ser det ut som jeg fikk lov :-)

Legger meg litt godt til rette jeg da .....

Deilig å sove litt lenger -

ihvertfall i mammas bløte seng :-)

Herlig eller ???

Jeg har utfordret både meg selv og husbonden i år.....

Som grunneier og odels-jente

 så har jeg etterhvert innsett at 

jeg stadig får nye utfordringer og 

valg som må tenkes godt igjennom -
siden de som oftest berører neste generasjon på gården.

Vi har i alle år valgt å leie ut hele fjellterrenget og jakt-hytta som hører til gården.

Men de siste årene har jeg tenkt mye på om dette er riktig -

spesielt i forhold til Oliver.
Etter å ha veid for og imot i en del år -
så har vi endt med å si opp alle leie-avtaler -
for å ta i bruk terrenget selv.

Så i år har jeg utfordret både meg og husbonden

med å melde oss på jegerprøve-kurs
(og vi er allerede godt i gang med kurset)

Jeg har aldri vært med på jakt selv -

jeg har heller ikke noe som helst forhold verken til fjellterrenget eller jakt-hytta
så dette blir virkelig en utfording...
og ikke minst mye nytt å lære og sette seg inn i.

Vi har kommet frem til at selv om vi ikke er spesielt utpreget jakt og fiske -intresserte 

verken meg eller husbonden

så må vi gi Oliver en mulighet til å bli kjent i fjellterrenget  -
og gi han noen gode opplevelser og minner derfra
slik at han får en reell sjanse til å se om 
jakt og fiske og fjell-livet er noe for han...

Og første steget på denne veien er å at vi har begynt på jegerprøve-kurset -
så får vi heller se etterhvert om dette er noe for oss...

Jeg ser ihvertfall for min del at man ofte blir glad i plassene

man har gode minner fra.

Jeg er spent, men jeg gleder meg også til å bli kjent i områdene som
tidligere generasjoner hadde stor glede av å ferdes i...
og som ikke minst var en stor ressurs for gården.